Hva tenkte du da du fikk spørsmål om å spille nazisten Fridolf?
Jeg ble nysgjerrig, og fikk veldig lyst til å sette meg inn i hva dette var for noe. Og så ble jeg litt usikker, fordi jeg har en innebygd motstand mot ideen om at jeg er så god på å være naiv, for det er jeg ikke, skjønner du. Så jeg gikk noen runder meg selv på hvorvidt det var riktig av meg å være med på prosjektet. En musikal krever en veldig disiplin på dette med å være vokalist… og så følte jeg meg for gammel.
Ja vel?
Alle disse tingene har bekymret meg… Men så ble jeg jo veldig glad over at dere ønsket så sterkt at jeg skulle kaste meg ut i dette her, så da begynte jeg tro på at det kanskje kunne gå.
Nå har du jo takket ja; hva er det som tiltrekker deg med rollen?
Jeg syns teksten er god. Det er en veldig kreativ måte å vise frem såkalte «vanlige mennesker» fra vanlig øvre middelklasse; den litt livstrette holdningen som avslører ting man helst ikke vil avsløre – og som fins i oss alle. Jeg tror ikke jeg har vært borti en musikal-tekst som har appellert så umiddelbart til meg.
Hvis jeg skulle velge blant disse rollene, så skjønner jeg at han Fridolf han står litt for seg selv. Og det er jo også sånn musikken er arrangert; jeg slipper jo å øve inn alle disse vanskelige fire-stemte satsene… Jeg har ikke voldsomme komplekser på dette med synging, meg jeg har litt… Jeg tenker at en del folk er veldig gode til å synge – og ofte er de som er gode til å både spille og synge veldig gode til å synge. Jeg er litt bekymret for akkurat det… Men vi får se.
Er dette første gang du står på scenen som en annen enn «seg selv»?
Det er nok første gang jeg kommer inn i en tydelig rollefigur. Jeg har stått på teaterscenen før, men jeg har sluppet å gå inn en rolletolkning. Så «ja» er vel det riktige svaret.
Eller… Hvis jeg skal være helt petimeter på det, så har jeg spilt ekkorngutten Tom i Hakkebakkeskogen på Den Nationale Scene i Bergen; det gjorde jeg da jeg gikk i sjetteklasse.
Rett skal være rett!
Du kommer fra en teaterfamilie; gir det en ekstra ærefrykt for oppgaven du står overfor?
Ja. Jeg har veldig respekt for skuespilleryrket. Og jeg tenker jo at det blir en stor utfordring for meg å… Jeg har av og til tenkt at jeg kunne få til å gjøre en rolle, enten på film eller teater – hvis den passet til meg da. Det har jeg tenkt noen ganger. Men det å kombinere sang og musikk med rollespill, det er jeg spent på; fordi når jeg synger mine sanger på konserter, så har jeg min måte å gå inn i det på. Det å kombinere sang med agering, i form av reaksjoner og følelsesmessige uttrykk, det driver jeg normalt ikke med. Jeg lukker øynene og forsvinner inn i musikken, på et vis.
Det hender noen få ganger når jeg står på scenen at jeg tenker «nå må jeg uttrykke teksten bedre». Men som regel går det en sang eller to, og så glemmer jeg det – og så forsvinner jeg bare inn i musikken igjen.
Lars Lillo-Stenberg står på scenen samme med et stjernelag av skuespillere og artister. Det hele holdes sammen av regissør Arvid Ones, som har lang erfaring fra både komishow, revyer, musikaler og tradisjonelle teaterforestillinger.
Del artikkel:
