Suffløren er en monolog som viser en manns ensomhet i -og til teatret. Monologen er en hyllest til teatret, og til suffløryrket – et av de mange yrkene som opererer i bakgrunnen på et teater. Han fornekter noen gang å ha drømt om skuespilleryrket, men viser oss etter hvert – blant annet ved å overta replikkene til en av rollene i Cyrano de Bergerac – at han har noe på scenen å gjøre. Kanskje har en drøm gått i oppfyllelse allikevel?

Suffløren ut av skyggen

Alt starter med at teppet går opp og ingenting er som det skal. Hvor er scenografien og skuespillerne? Teatret er tomt, og suffløren er igjen alene. Han trasker opp på scenen for å finne ut hva som er skjedd, og litt etter litt får vite nettopp det. Han begynner ganske umiddelbart å beskrive suffløryrket som helhet, hvorpå han mer og mer inviterer oss inn i personlige erfaringer. Ved hjelp av ulike velkjente dramatikeres tekster får han satt ord på sitt liv i og med teatret.

Suksessfull monolog

Suffløren er en kjærlighetsfull og humoristisk hyllest til teatret – sett fra sidescenen. Forestillingen har blant annet gått sin seiersgang på Dramaten i Stockholm, Oslo Nye, med Nils Vogt på scenen, og på Trøndelag Teater.

Vi er derfor stolte av å endelig kunne presentere Suffløren på Teater Ibsen hvor Hadle Reisæter (Brand 2018) har hovedrollen.