Forestillingen «Mysteriet Myrna Vep» springer ut fra en teatertradisjon som utviklet seg i New York basert på regissøren Ronald Travels arbeid. Han kalte det «Theatre of the ridiculous», det latterlige teatret. Stilen lente seg på populærkulturelle referanser i undergrunnsmiljøer, og fant sine scener i off-off-Brodway miljøet i New-York fra midten av 60-tallet. Den var inspirert av drag, cross-dressing, det smakløse og ironiske, ofte referert til som «Camp».
Dette er konteksten og bakgrunnen Charles Ludlam hadde med seg da han skrev «Mysteriet Myrna Vep» for sitt eget kompani «Ridiculous Theatrical Company» i 1984.
Stykket leker med samtidige og historiske referanser til skrekkfilmer, kjente litterære verk som «Stormfulle høyder», og er en farseaktig lek med kjønn og roller. Når vi nærmer oss slutten på «Skeivt kulturår» føles det mer enn riktig å spille «Mysteriet Myrna Vep», som nettopp springer ut ifra et ønske om å leke med kjønn og konvensjoner. Det er for eksempel et krav at forestillingens to skuespillere har likt kjønn for å sikre cross-dressing.
Helt alvorlig: Vår ambisjon er å underholde og å leke med dere. Få dere til å le høyt og hjertelig av galskapen, tullpraten, de heseblesende skiftene, de overdrevne effektene, de latterlige løsbartene og ville kostymene, den overdådige scenografien, av Clas Ohlson og Lord Edgar, det skrudde plottet, og alt det surrealistiske tøyset som renner ut over scenekanten. Velkommen til galskapen på Teater Ibsen.
Velkommen i «Det latterlige teatret».
Farse
