Sonen

Mor og far sitter og venter på at deres eneste sønn
skal komme hjem. Bygda de bor i er fraflyttet, og naboen,
en syk middelaldrende mann, er den eneste gjenboende
i tillegg til dem selv.
Naboen har fortalt dem at sønnen deres har sittet i fengsel
og at dette er grunnen til at de ikke har hørt noe fra ham.
Forteller han sannheten?
Den manglende vissheten er det som skaper mye av spenningen i Fosses Sonen. Hos Fosse finnes det ingen onde eller gode mennesker, historien er aldri en kamp mellom rett og galt.
Alle bærer godt og ondt i seg.
Sannheten er alltid subjektiv, og publikum må selv tildele rollene deres motiver. I Sonen møter vi fire vanlige mennesker som ikke egentlig har noen historie å fortelle, og det er det som paradoksalt nok blir historien.