Skilsmissedalen

Med bekmørk humor, countrymusikk og en lengsel etter kompromissløs kjærlighet tar vi dere med i en forestilling som vil trøste, gi håp og rense ut alt gørr fra tidligere forhold. For i enden av tunellen finnes lys, det er i alle fall det vi må håpe på.

I en bar er noen mennesker samlet for å fortelle om livet når alt rakner. Bartenderen har nettopp funnet ut at kona er utro og nå vet han ikke hva han skal gjøre. Skal han gå eller bli? Fordele barna? Han orker ikke ordet fordele. I stedet inviterer han til en kveld i baren for å høre på andre sine historier, kanskje han kan forstå kona, seg selv og situasjonen bedre ved å høre på andre sine erfaringer? Thomas og Maria forteller om da de flytta tilbake til Skien og ekteskapet gikk i grus. Silje og Jim har satt seg fast i krangler om materielle behov, og Silje spør seg om det i det hele tatt er mulig å snakke normalt sammen, og å møte hverandre på nytt. Bartenderen mimrer tilbake til tida da han reddet kompisen fra et dødfødt forhold.

Novellesamlingen Skilsmissedalen av Stian Johansen tar for seg det lille og gjenkjennelige livet til mennesker i den middels store byen Skien. Novellene tar oss med til helt vanlige menneskers liv og spørsmål de har etter en krangel, utroskap eller en skilsmisse. Det er jo stort sett ikke geopolitiske spørsmål som preger hverdagen våres, men spørsmål som; elsker jeg han fortsatt? Kan jeg tilgi? Hva med barna?

Tekstene er humoristiske og språket nådeløst ærlig.

Velkommen til en sorgmunter musikalsk kveld i teateret, der vi kan le, gråte og finne ut av ting sammen.

Linn Olsen (Vaffelhjarte, Billy Elliott) er tilbake i registolen. Jon Solberg (Ni Liv) vil spille nydelig musikk. Hadle Reisæter, Kamilla Grønli Hartvig, Sondre Krogtoft Larsen og Dorina Marie Iversen er skuespillerne som vil gi karakterene liv. Novellesamlingen er dramatisert og bearbeidet av dramaturg Åste Marie Bjerke.

Utdrag fra Skilsmissedalen

«Og hvis de virkelig mener det de sier til hverandre, i senga, i mørket, så ligger de sammen, kanskje for første gang på seks uker, eller seks måneder, ganske forsiktig i begynnelsen, deretter villere, eller kanskje de ikke ligger sammen, at det ikke er nødvendig for å vise at de mener alvor og at de elsker hverandre, kanskje det viser hvor sterk kjærligheten er, men at de stryker på hverandre og legger seg innat, glemmer barna som heldigvis pleier å komme inn i løpet av natta, sier hyggelig ting, eller kanskje ikke hyggelig, men at de i alle fall snakker, om at de ikke trenger å ligge sammen hver gang de tar på hverandre, og så sovner de begge to, forhåpentligvis begge to, og forhåpentligvis mener de det de har sagt, morran etter, og at den morran blir bra, uansett om unga ikke gjør som de sier, eller sitter rolig, og kanskje, om de er griseheldige, så ligger de stille sammen mens unga er i stua og ser film.»

  -Stian Johansen, Skilsmissedalen, 2021