Quisling
Utgangspunktet for teksten er at Quisling av ukjente årsaker var syk vinteren 1940, og denne sykdomsperioden er bare vagt medisinsk beskrevet
Ibsen, teater og politisk relevans – i en tid hvor det sosiale, politiske og økonomiske landskapet er i stadig endring.
Utgangspunktet for teksten er at Quisling av ukjente årsaker var syk vinteren 1940, og denne sykdomsperioden er bare vagt medisinsk beskrevet
Stykket om Vidkun Abraham Laurtiz Jonssøn Quisling ble opprinnelig skrevet som et filmmanus. Men da Tom Remlov (regissør) fikk se nærmere på manuskriptet, kom ideen om å gjøre det til et teaterstykke. Teksten ble videreutviklet gjennom flere år i et nært samarbeid mellom forfatteren Øystein Lønn og forfatteren og psykiateren Finn Skårderud, som begge har utviklet stor interesse for fenomenet Vidkun Quisling.
Utgangspunktet for teksten er at Quisling av ukjente årsaker var syk vinteren 1940, og denne sykdomsperioden er bare vagt medisinsk beskrevet. Dette hullet i hans historie ga muligheter til å se nærmere på mannen og skrive et teaterstykke om Norges mest berømte quisling.
Det understrekes at dette er diktning. Det som finner sted i dette dramaet har ikke skjedd i det virkelige liv. Når diktningen tar sitt utgangspunkt i faktiske forhold, er det likevel påkrevd å forholde seg til historisk og biografisk materiale. En rekke litterære kilder har vært benyttet. De viktigste verker har vært Hans Fredrik Dahls tobindsbiografi ”Quisling. En fører blir til” og ”Quisling. En fører for fall”(Aschehoug, 1991, 1992).
