eg leste alt jeg kunne komme over om den kontroversielle, kompromissløse, gjøglende predikanten Aage Samuelsen. Jeg hørte på all musikk av ham som er utgitt og på et punkt ga jeg nesten opp, – for hvor starter vi? En ting var jeg helt sikker på, at fenomenet var vel så interessant som personen. Aage Samuelsens liv kan også sees som et stykke nyere Norgeshistorie og som utløste en av de største samfunnsdebattene på 60-tallet. Hvorfor ble han så farlig? Hvorfor var det så viktig å stoppe ham? Hvilken virkning har vekkelsespredikanter i dag? Menighetene rundt dem? I tillegg; en så mangfoldig mann, bajas, fyllefant, de svakes venn, musikeren, komponisten, klovnen, lyrikeren, far, ektemann og sist men ikke minst, en karismatisk folketaler. 100 % kompromissløs, som aldri firte på kravene når det gjaldt det religiøse. Så stor vilje til tro og så ofte uten evnen til å leve deretter. Et fantastisk utgangspunkt for et scenisk prosjekt!
Vi var gjennom utallige måter å nærme oss stoffet på. Valget endte til slutt på musikalen med bruk av dokumentarisk stoff, en form vi ikke ofte ser på norske scener, men som ga oss en frihet i forhold til sannhet, rykter og ren diktning.
Guttorm Guttormsen var den opplagte komponist i et slikt prosjekt og hans musikk er helt i Aages ånd. Karl Sundby har hatt utfordringen som tekstforfatter og hovedrolleinnehaver, ingen enkel oppgave, men få kjenner miljøer lik de Aage var en del av bedre.
Et opplagt og lekent utøverensemble har gjort prøveperioden morsom. Det er flott at «lokale stjerner» som Anders Vangen og Nina Gromstad Hogness omsider er med i en produksjon på Teater Ibsen. I møte med Karl Sundby, Ola Otnes, Birgit Nordby, Monica Borg Fure, Solfrid Heier, Mads Jørgensen. Samt musikerne Leif Winther, Stig Sjøstrøm, Nils Henrik Mostraum og Espen Gjelstad Gundersen/ Harald Norrman har vi et ensemble med energi og trøkk. Teater Ibsen har en rekke dyktige fagfolk i sin stab og det har vært en stor glede å jobbe med Erik Spets Sandvik (lysdesign), Hans Georg Andersen (scenograf), Lina M. Hansen (kostymedesign) og vår «huskoreograf» Un-Magritt Nordseth.
Svært mange har et forhold til Aage. Det betyr mange forskjellige forventninger til denne forestillingen, og vi kan ikke innfri dem alle, men jeg håper vi har fått frem noe av alvoret, det farlige, det uforklarlige, humoren og at forestillingen er blitt underholdende. Man kan ha mange meninger om Aage Samuelsen, men kjedelig var han aldri.
