Nominert til Ibsenprisen 2019

Den nasjonale Ibsenprisen er Norges eneste dramatikkpris, og har blitt delt ut av Skien kommune siden 1986.

Ibsenprisen deles ut årlig til en dramatisk tekst som har hatt premiere ved et profesjonelt norsk teater i løpet av foregående kalenderår.

Juryen kan velge å gi prisen for et samlet dramatisk forfatterskap. Vinneren må bo eller virke i Norge.
Selve prisen er på 150.000 kroner, og en statuett formet av Nina Sundbye.

Vinneren av Den nasjonale Ibsenprisen offentliggjøres under en festaften i Skien 20. mars, i tilknytning til Henrik Ibsens fødselsdag.
Onsdag 6. mars ble det kjent hvem juryen har nominert til Ibsenprisen 2019.

De nominerte (i tilfeldig rekkefølge):
Kristofer B. Grønskag, for Satelitter på himmelen. Premiere på Brageteatret, 2018.
Demian Vitanza, for Tyngde. Premiere på Nationaltheatret, 2018.
Kristin Auestad Danielsen, for Vår vesle. Premiere på Det Norske Teatret, 2018.

Juryens medlemmer i 2019:
• Norsk kritikerlag: Karen Frøsland Nystøyl
• Norsk dramaturgforum: Endre Sannes Hadland
• Norsk Sceneinstruktørforening: Ingrid Forthun
• Norsk teaterlederforum: Erik Schøyen
• KHIO: Matilde Holdhus
• Skien kommune v/Teater Ibsen: Thomas Bye
For mer informasjon: www.skien.kommune.no/henrik-ibsen/sider/ibsenpriser/den-nasjonale-ibsenprisen/

Kontaktpersoner:
Guro Honningdal, kultursjef i Skien kommune, tlf: 478 92 287
Helle Riis, kulturkontoret Skien kommune, tlf: 958 66 468

Og her er juryens begrunnelse:

Vår vesle av Kristin Auestad Danielsen
Urpremiere i september 2018. Produsert av Det norske teatret.

Vår vesle er et presist fortalt samtidsdrama. Det omhandler generasjonen som er blitt kalt snøflakbarna, de polstrede barna som foreldrene gjør alt i sin makt for å verne mot verden – og i Vår vesle er et slikt snøflak blitt voksent. Verkets dramatiske prosa gjør at språk og form klinger sammen og bygger opp om den fortellende strukturen Vår vesle har – at dramaet er Maris fortelling, men i apati overfor verden klarer hun ikke å fortelle den selv. I spennet mellom konformitet og originalitet, rotløshet og røtter oppstår en tilstand av uhåndterbar ambivalens, en tilstand som i ytterste konsekvens ender i mørk hjelpeløshet.
Prosjektet er modig og samtidsanalysen skarp. Gjennom stilsikker poetisk prosa har Kristin Auestad Danielsen skrevet en overbevisende scenetekst om å være passasjer i eget liv.

Satellitter på himmelen av Kristofer Blindheim Grønskag
Urpremiere i januar 2018. Produsert av Brageteatret.

Satellitter på himmelen er en eventyrlig og kosmisk fortelling om å føle seg annerledes og feil og misforstått. Stykket er en lek med språk og begreper som strekker seg fra elefanter i rommet til verdensrommets sorte hull. Noen ganger trengs en hel galakse for å forklare opplevelsen av hjemløshet og det å føle seg liten. Grønskags tekst glir uanstrengt mellom store eksistensielle tema og den nære, men ikke ukompliserte, relasjonen mellom foreldre og barn. Satellitter på himmelen stiller grunnleggende spørsmål ved den betingelsesløse kjærlighetens vesen. Stykket tematiserer også det problematiske ved hvordan vi uttrykker oss, forstår hverandre og kommer hverandre i møte. Satellitter på himmelen føyer seg sterkt inn i rekken av Grønskags inspirerende og overbevisende dramatiske tekster for ungdom. Med sin produksjon er han med på å åpne mulighetsrommet for teatertekster skrevet for barn og unge.

Tyngde av Demian Vitanza
Urpremiere i september 2018. Produsert av Nationaltheatret.

Tyngde er et scenedikt med et sterkt og nært narrativ. I teksten taler to stemmer fra det hinsidige: Den ene på vegne av et ufødt barn, den andre på vegne av en avdød mann. Stemmenes opphav skaper et tekstlig spenn mellom den døde mannens tilværelse som frø dypt i jorden til det ufødte barnets tilværelse et sted i kosmos. Historien tar utgangspunkt i det dokumentariske og personlige, men er gitt en teatral forskyvning som gjør at stoffet oppleves allmennmenneskelig og gjenkjennelig. Tyngde er et nært portrett av en tapserfaring fortalt med den taptes stemme.
Vitanza skriver med poetisk kraft og høy kompleksitet om levd og ulevd liv. Språket er stringent, vitalt og billedrikt. Verkets gjennomgående bruk av botaniske referanser skaper en nærmest taktil språkopplevelse.