Hilde og Halvard
Hvem av dem er det som snakker sant? Kan vi stole på hukommelsen vår? Og hva er det som gjør at jeg som tilskuer velger å stole på den ene fremfor den andre?
Hvem av dem er det som snakker sant? Kan vi stole på hukommelsen vår? Og hva er det som gjør at jeg som tilskuer velger å stole på den ene fremfor den andre?
“Et spennende bidrag”
- Tønsbergs Blad
Hilde begynner på ny skole, 3.trinn på videregående. Halvard er derimot ikke ny for henne. Han var læreren hennes på barneskolen der hun bodde før. I den fortroligheten som raskt oppstår mellom de to, minner hun Halvard på en episode der han skal ha kysset og befølt henne da hun var 13 år gammel. Halvard nekter for at dette skal ha skjedd; «..du var lei deg og jeg trøstet deg…»
Hvem av dem er det som snakker sant? Kan vi stole på hukommelsen vår? Og hva er det som gjør at jeg som tilskuer velger å stole på den ene fremfor den andre?
Teksten tar utgangspunkt i forholdet mellom Hilde Wangel og Halvard Solness, fra Ibsens skuespill Byggmester Solness – men er på alle måter oppdatert til vår tid.
Forestillingen spilles i klasserom og varer i ca. 50 minutter
NB! Forestillingen kan bestilles til visning på din skole. «Hilde og Halvard» er laget for 10. trinn på ungdomsskolen og hele videregående skole. Send en henvendelse til Teater Ibsen på firmapost@teateribsen.no.
“De siste årene har vi fått et sterkt fokus på kildekritikk og falske nyheter. Vi er opptatt av å lære barn og unge kritisk tenkning; opparbeide metoder for å skille løgn fra sannhet. Men parallelt med dette arbeidet viser forskning presentert av forskning.no at vi blir stadig dårligere på nettopp dette. Den aller siste løgnforskningen viser at vi ikke bare IKKE evner å skille løgn fra sannhet; vi leser tegn MOTSATT av det som er riktig. Med andre ord: Det vi leser som tegn på løgn, er egentlig tegn på at man snakker sant – og visa versa.
I forestillingen Hilde og Halvard har vi som ambisjon at elevene skal bevisstgjøres de mekanismene som er i sving når vi velger hvem og hva vi stoler på – og at de skal gjøres mer robuste til å takle uklare og mangetydige situasjoner i fremtiden.
”