Apen
Alan er en helt vanlig gutt. Men han liker ikke å være sistemann og bli kalt for GRIS. Han skulle så gjerne vært litt modigere, litt tøffere og litt bedre til å klatre…
Ibsen, teater og politisk relevans – i en tid hvor det sosiale, politiske og økonomiske landskapet er i stadig endring.
Alan er en helt vanlig gutt. Men han liker ikke å være sistemann og bli kalt for GRIS. Han skulle så gjerne vært litt modigere, litt tøffere og litt bedre til å klatre…
En morgen våkner Alan opp og er blitt ape! Det kommer som et sjokk for både foreldrene, klassekameratene og ikke minst for ham selv. Foreldrene nekter for at deres sønn er en ape, og de bestemmer seg for at hvis de overhodet ikke snakker om det, så går det nok over.
Klassekameratene syns det er spennende at Alan plutselig er blitt så god til å klatre og til å forsvare andre. Men etter hvert begynner de å ta avstand fra ham.
Hvorfor vil de ikke ha noe med ham å gjøre? Og hvorfor er det bare Alan som blir mobbet?
Hvorfor ikke Linda eller Bent? Har foreldrene og naboene skyld i det som skjer?
