Bli kjent med vår nye leder for marked og kommunikasjon

Et hjertevalg for scenekunsten

– Dette føles som et skikkelig hjertevalg. Jeg er en kreativ og nysgjerrig person, og kunsten gjør meg godt som menneske. Nå får jeg bruke kompetansen min på noe jeg virkelig brenner for, sier Elise.

Den nye lederen for marked og kommunikasjon er 46 år, bor i Larvik og er utdannet grafisk designer. Hun har mer enn 20 års erfaring fra reklame- og mediebransjen, har drevet reklamebyrå i Skien og reist landet rundt som kurs- og foredragsholder. De siste årene har hun jobbet som leder for marked og kommunikasjon i transportbransjen.

Gjennom karrieren har hun særlig jobbet med omdømmebygging, posisjonering og forvaltning av sterke merkevarer med lange historier. Nå skal erfaringen brukes på en merkevare hun allerede hadde et nært forhold til.

– Jeg har alltid digga Teater Ibsen. Og så er jeg jo forelska i Telemark, så jeg trengte ikke veldig lang betenkningstid.

Teateret har alltid vært der

Selv om dette er første gang Elise jobber profesjonelt i et teater, er scenekunsten langt fra ny for henne.

Hun har spilt både amatørrevy og skuespill, vært inspisient og rekvisitør, hatt regi på russerevyer og ungdomsrevyer og sittet i ulike styrer. Hun var også en av ildsjelene i Larvik Barne- og ungdomsteater da Teaterhuset Munken ble pusset opp og tatt i bruk igjen i 2014.

– Teater og scenekunst har alltid vært en del av livet mitt. Jeg prøver å få med meg så mye som mulig, og har kjent på kroppen hvor mye både det å skape og oppleve teater kan bety.

Derfor ser hun også på den nye rollen som en mulighet til å løfte frem mer enn bare forestillingene som står på plakaten.

For bak det publikum møter på scenen, finnes en hel verden av mennesker, fag og håndverk.

– Vi må fortelle historiene våre. Det skjer så utrolig mye spennende på et teater som publikum ikke nødvendigvis ser. Visste du for eksempel at vi har vår egen smed? Det ligger tonnevis med kunnskap og utrolig mye kult håndverk bak en forestilling. Det gleder jeg meg til at flere skal få oppleve.

Teateret må ut til folket

Elise har allerede mange tanker om hva hun ønsker å få til, men den første tiden skal først og fremst brukes til én ting: å lytte.

– Jeg vil lytte til alle de dyktige folka som jobber her, men ikke minst til folka der ute. Hva ønsker mennesker i Telemark å oppleve på teatret? Og hva skal til for at de får lyst til å bruke mer tid sammen med oss?

En viktig del av arbeidet blir å gjøre Teater Ibsen enda tydeligere og mer synlig.

Hun har allerede fått erfare at det fortsatt er mange som ikke helt vet forskjellen på Teater Ibsen og Ibsenhuset.

– Der har vi en jobb å gjøre. Vi må bli tydeligere på hvem vi er, hva vi skaper og hva man kan oppleve hos oss. Det handler om posisjonering, men også om ekte og tydelig kommunikasjon.

For Teater Ibsen er ikke bare et sted hvor publikum kommer for å se en ferdig forestilling. Det er et produserende regionteater med profesjonell scenekunst, egne produksjoner, et stort fagmiljø og en historie som strekker seg over flere tiår.

– Her finnes det tonnevis med kunnskap. Jeg har lyst til å åpne dørene mer og vise frem livet på teatret, menneskene og alt arbeidet som skjer før publikum setter seg i salen.

Et teater for flere

Noe av det Elise er mest opptatt av, er å senke terskelen for dem som ikke allerede ser på seg selv som et typisk teaterpublikum.

– Du trenger ikke ha lest Ibsen eller Shakespeare for å komme hit. Vi må kommunisere på et språk flere forstår, gjøre det enkelt å velge teater og vise hvor gøy det faktisk kan være.

Målet er at enda flere skal oppleve Teater Ibsen som et sted som også er for dem.

Det er samtidig ingen liten oppgave. Konkurransen om folks tid og oppmerksomhet er større enn noen gang.

– Folk har utrolig mange tilbud, og terskelen for å bli hjemme på sofaen med Netflix og mobilen er lav. Samtidig kjøper publikum billetter senere enn før. Det betyr at vi må være gode til å skape relevans og forventning over tid – ikke bare fortelle at en forestilling finnes. Men i nettopp denne utviklingen mener hun også at teatret har en stadig viktigere rolle.

Noe skjermen ikke kan erstatte

Jo mer av hverdagen som foregår digitalt, desto større kan behovet for levende og felles opplevelser bli, tror Elise.

– Det er noe helt eget ved at noen står rett foran deg og skaper noe der og da. Det kan ikke pauses eller spoles tilbake, og du kan ikke konsumere det samtidig som du gjør noe annet.

Teateret krever at vi er til stede. Og akkurat det mener hun har en egen verdi.

– Du kan bli berørt, provosert, le eller kjenne deg igjen. Og du opplever det sammen med andre mennesker. Jeg tror faktisk den levende opplevelsen blir viktigere jo mer digitale livene våre blir.

Hun ønsker derfor at Teater Ibsen skal være mer enn et hus man besøker for å se en forestilling.

– Et regionteater skal være en møteplass for hele regionen. Vi skal være nysgjerrige på det som skjer i samfunnet rundt oss og tørre å løfte både de store og vanskelige spørsmålene. Og så har vi et ansvar for å gjøre kunsten tilgjengelig – både ved å reise ut til folk geografisk og ved å nå mennesker som kanskje ikke føler at teater er «for dem».

Samtidig mener hun Teater Ibsen har en helt spesiell posisjon å bygge videre på.

– Vi bærer navnet til en av verdens største dramatikere, samtidig som vi er et relativt lite regionteater. Det gir oss både en sterk lokal forankring og et internasjonalt perspektiv. Det ligger en veldig spennende kraft i akkurat det.

Vil gjøre flere nysgjerrige

Når Elise ser noen år frem i tid, håper hun Teater Ibsen oppleves som enda tydeligere, mer relevant og tilgjengelig – med en sterk lokal forankring og ambisjoner som også strekker seg utenfor regionen.

Og hun vet hva hun selv ønsker å ha bidratt med.

– Jeg håper vi har blitt enda mer synlige og tydelige utad. At flere kjenner oss, blir nysgjerrige på det vi gjør og får lyst til å komme inn døra.

For hvis hun skal oppsummere hvorfor flere burde gi levende teater en sjanse, er svaret enkelt:

– Fordi teater kan få deg til å både føle, tenke og se verden litt annerledes.